Hage Stell

Vi har en liten hage som jeg er glad i.Der liker jeg å stulle og stelle.Helst om våren og sommeren når alt våkner til liv.Å se gresset gå fra å være gult og livløst, til irrende grønt ,gjør meg glad.Å formelig høre hekken skyte nye blader etter å ha sett ut som en piasavakost i mange måneder,gjør meg lykkelig.Ja noen tror sikkert jeg er sprø-men sånn føles det.Hver dag må jeg ut i hagen for å se om det har skjedd noe.Sneklokkene,Klosterklokkene og Krokusen er som alltid tidlig ute.Lilla,hvit og gul lyser de opp i den ellers så triste hagen.Og så har vi Tusenfryden!De var opprinnelig plantet som kantblomster i bedet.Men nå har vi hele plenen full!Det vil si-vi har ikke lenger plen.Vi har Tusenfryd.De formerer seg tydlig vis raskt.Men det er greit.De er pen og se på.og vi slipper å klippe plenen ofte

En annen plante som er tidlig ute om våren er Perleblomsten.Den står i store tuer i skråningen mot øst.Der ser den ut for å trives.Får mye lys,og all den sol som måtte finne på å titte frem.Den er så blå og fin,og lett å ha med og gjøre.Det eneste aberet er at det ikke bare er jeg som liker den.Iberiasneilen stortrives inne mellom bladene.Der legger den sine egg,og tidlig om våren kreler det av nyfødte små.Det er ekkelt!Jeg fyller bøtten med grovt salt og litt vann,henter frem stekepinsettet og plukker sneil.Jeg begynner å telle, men når jeg r kommer til 170 er jeg lei.Men så går det sport i det!Kommer det en regnskur må jeg ut med pinsetten.For det er nemlig da sneilen er ute på vandring-og lettest å få tak i.Jeg har ingen medlidenhet.Alle sneiler-små som store- går rett i saltbøtten.Jeg føler jeg gjør en god gjerning,og ingen skal slippe unna.Jeg går krokbøyd,,letter på bladene og pirker med pinsetten i bakken.Føler meg litt som en drapsmaskin-men det bør vel kanskje ikke gjøre en glad og fornøyd??Men det gjør det.For hver sneil jeg putter i bøtten tenker jeg:Der fikk du for alle blomstene mine som du har gjafset i deg!Der fikk du for alle påskeliljene som var borte før de helt fikk blomstre ferdig.Og for pinseliljene og alle ander liljer!Og for at vi ikke lenger kan gå barfot i gresset uten at vi skal være redd for å trakke på en sånnt ekkelt vesen som en sneil er.Ja til og med oppe på terrassen har vi nå sko på.For til og med der kan det komme skliende en sneil eller tre.

Men jeg er redd iberiasneilen er kommet for å bli.Selv om jeg plukker alle jeg ser,og naboen gjør det samme-så vinner nok sneilen.Men kanskje vil en kald vinter med masse barfrost hjelpe? Vi får håpe det.I mellomtiden får vi plukke og legge de-ikke på sprit-men i saltlake.